Juhan Parts
Juhan Parts | |||
---|---|---|---|
Født | 27. aug. 1966[1][2] (58 år) Tallinn | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
Utdannet ved | Universitetet i Tartu Gustav Adolfi Gümnaasium | ||
Parti | Res Publica (2002–2006)[3] Isamaa (2006–)[3] | ||
Nasjonalitet | Estland | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
2. klasse av Trestjerneordenen
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2004)[4] Storkorset av Infante Dom Henriks orden (2003)[5][6] Storkors av Den sivile fortjenstorden (2007)[7] 2. klasse av Riksvåpenets orden (2008) Storoffiser av Litauens fortjenstorden (2013) Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden | ||
Estlands minister for økonomi og samferdsel | |||
4. april 2007–26. mars 2014 | |||
Regjering | Ansip II og III | ||
Forgjenger | Edgar Savisaar | ||
Etterfølger | Urve Palo | ||
Estlands statsminister | |||
10. april 2003–13. april 2005 | |||
Regjering | Parts | ||
Forgjenger | Siim Kallas | ||
Etterfølger | Andrus Ansip | ||
Juhan Parts (født 1966) er en estisk jurist og liberalkonservativ politiker. Han var Estlands statsminister fra 2003 til 2005 og økonomi- og infrastrukturminister fra 2007 til 2014.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i Tallinn. Han studerte jus ved Universitetet i Tartu og begynte som embedsmann i det uavhengige Estlands justisministerium. Våren 1998 ble han utnevnt til leder for den estiske riksrevisjonen. Han slo ned på misbruk av offentlige midler, kritiserte åpenlyst regjeringen og forvaltningen, og ble en nokså populær figur i estisk politikk.
Han var med i organisasjonen Res Publica i 1990-årene. De fleste medlemmene stilte til valg for Fedrelandsunionen eller Reformpartiet. Juhan Parts var en pådriver for at Res Publica ble omdannet og registrert som et politisk parti i 2001. Ved valget i 2003 fikk Res Publica 24,6 % av stemmene, og ble det største av høyrepartiene i Riigikogu.[8][9] Parts dannet en koalisjonsregjering utgått fra Res Publica, Det estiske reformpartiet og Estlands folkeunion. Regjeringen arbeidet for estisk medlemskap i EU og NATO, noe som ble en realitet i 2004.[10][11] I 2005 ble justisminister Ken-Marti Vaher felt ved mistillitsvotum for sine tiltak mot korrupsjon. Parts anså dette som en mistillit til hele regjeringen og gikk av.[12]
I 2006 gikk Res Publica sammen med Fedrelandsunionen og dannet «Forbundet av Isamaa og Res Publica», forkortet IRL, senere forenklet til Isamaa. Parts var minister for økonomi og samferdsel i regjeringssamarbeid med Reformpartiet 2007–2014. Parts var IRLs statsministerkandidat ved valget i 2015, da partiet gikk tilbake og fikk 13,7 % av stemmene.[13]
I 2017 gikk han ut av estisk politikk og ble medlem av Revisjonsretten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024551, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id parts-juhan[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Juhan Parts», besøkt 24. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-2007-13296[Hentet fra Wikidata]
- ^ Width, Henrik (4. mars 2003). «Suksess for ferskt høyreparti i Estland». Aftenposten (morgen utg.): 7.
- ^ «Usikker framtid i Estland». Haugesunds Avis. NTB-Reuters-AFP: 8. 3. mars 2003.
- ^ Rossavik, Frank (13. september 2003). «Skeptisk ja fra "Europas Hongkong"». Bergens Tidende: 16.
- ^ «Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa». NTB. 15. september 2003.
- ^ Nordrum, Per (23. mars 2005). «Jakt på snusk ga mistillit». Aftenposten (morgen utg.): 12.
- ^ Laats, J.M. (4. mars 2015). «What went wrong with IRL's campaign». ERR. Besøkt 5. mars 2015.